Facebook-grupper får mer makt

Stadig flere folk engasjerer seg i pressgrupper på Facebook.
Les Også

Det finnes grupper som vil boikotte bedriften iam.no, som ønsker Grandiosa uten paprika og som vil støtte asylsøkere. Fokuset i gruppene varierer svært, fra å stå for politiske syn til å støtte kommersielle egeninteresser.

– Facebook senker terskelen for å engasjere seg og gjør veien kort frem til adressat. Samtidig kan slikt engasjement bidra til at man føler seg aktive og betydningsfull, uten å måtte yte mer enn noen tastetrykk, sier Dag Slettemeås, forsker ved Statens Insitutt for Forbruksforskning (SIFO) til klikk.no.

Ideelle grupper mot kommersielle grupper

Journalen har undersøkt 200 grupper og funnet ut at kommersielle grupper vanligvis klarer å samle maks 20 000 medlemmer, mens ideelle grupper ofte får langt flere medlemmer. Gruppa mot NRK-lisensen, Vi skal fjerne TV-lisensen, og vi trenger deg for å få det til!, har per dags dato 227 544 medlemmer. En annen gruppe, Stopp Statens Lånekasse for utdanning sin rentepolitikk, har 20 493 personer. Men de klarer ikke å få sine krav igjennom.

Lånekassas informasjonssjef, Astrid Mjærum, forklarer til NRK at renta er regelbundet, og dermed kan ikke lånekassa ta hensyn til facebook-grupper som protesterer mot rentekursen, selv om de har mange medlemmer. Ideelle krav blir mer vanskelige å få oppfylt fordi de vanligvis er regelbundne, i motsetning til krav som dreier seg om markedet.

– Antall medlemmer i en Facebook-gruppe kan jeg ikke tro veier særlig tungt overfor myndigheter og organisasjoner, sier medieforsker Anders Fagerjord til NRK.

I følge Journalens undersøkelse, ser kommersielle grupper derimot ut til å få gjennom sine krav i større grad, til tross for at antallet ofte er mindre enn i de ideelle gruppene. En gruppe ville få tilbake brusen Tropo, etter at den hadde vært ute av salg noen år. Fabrikken Grans hørte på dem fordi de talte 17 141 medlemmer, og lagde Tropo igjen. En annen gruppe, Grandiosa uten paprika, oppnådde å få en Grandiosa uten paprika ut på markedet til tross for at de egentlig var flere smågrupper som til sammen utgjorde ca 2000 medlemmer.

Internasjonalt er det vanlig at bedrifter gir etter for press fra internett og lanserer noe som befolkningen vil ha:

– Men her er alle grupper fortsatt avhengige av massemedia for å få sine krav oppfylt, sier Dag Slettemås.

Engasjerer folk

En forsker fra Danmark, Anders Colding-Jørgensen, gjorde et eksperiment på Facebook om å samle inn flest mulig folk. Formålet var å sjekke om folk kontrollerte grupper før de ble medlemmer.

Han laget en gruppe som skulle protestere mot at en fontene ble revet. Gruppa vokste rakst til over 26 000 medlemmer, og ble så mektig at tv-selskaper og byråkrater klagde til Colding-Jørgensen over sinte borgere som ville hindre nedleggelsen av fontenen. Forskeren skriver i sin egen blogg at Facebookgruppenes innflytelse ville ha vært noe for Goebbels, da de får med seg folk helt uten videre.

En utilsiktet virkning av en gruppe som har vokst seg mektig, er søksmål. Gruppa Stopp iam.no, som fikk med seg 32,821 medlemmer, ble for synlig i media. Det førte til at bedriften iam.no truet grunnleggeren av gruppa, Christoffer Biong, med søksmål. Årsaken var at bedriften mente at Biong tok fra dem kundene ved å oppfordre folk til å boikotte bedriftens tjenester. Men mange reagerte på dette, og kontaktet Datatilsynet, som sendte brev til iam.no om å redegjøre for driften.

Asylsøkere

Blant mange ideelle grupper er det særlig en som har fått oppmerksomhet i media i det siste, nemlig gruppa som vil la Abbas og Fozia få bli i Norge. Den er en protest mot avgjørelsen om å sende de to ut av Norge på grunn av en feil som moren deres gjorde på 90-tallet. Hun søkte ikke om oppholdstillatelse da de bosatte seg i landet. Søskene har bodd 17 og et halvt år i Norge, kun avbrutt av et 3 og et halvt års opphold i Pakistan på 90-tallet. På dette grunnlaget blir Abbas og Fozia sendt ut.

De to er under kirkeasyl nå.  Facebook-gruppa og saken har fått mye oppmerksomhet fra både Dagavisen, Aftenposten og andre medier, men regjeringen har foreløpig ikke informert om hva de vil gjøre videre med saken.

AUF-leder Martin Henriksen, som lagde gruppa mot Lånekassens rentepolitikk, mener at det er et viktig signal når grupper øker i antall. Når grupper blir store nok, er de ikke til å kimse av, og kan dermed oppnå mer innflytelse. Det kan derfor være sannsynlig at ideelle facebook-grupper vil oppnå like stor innflytelse som de kommersielle gruppene i fremtiden.